Rudolf Nilsens plass

parker og byrom

1. nov.

Skrevet av Daniel Ewald

Rudolf Nilsens plass

Seier for nabolagets stille stemmer

Der du vandrer ut i solen, ut i parker og i gater,
er du konge for en dag og kan bestille hvad du vil.

Etter en medvirkningsprosess på anabole steroider er Rudolf Nilsen plass på østkanten i Oslo blitt en bypark som gjør jobben for nærområdet; et inkluderende byrom av og for alle.

Den ble gitt navnet Vahls plass, denne løkka på Tøyen som bare er skilt fra Botanisk hage med Vahl skole. Du har kanskje passert den på vei til Øyafestivalen eller det gamle Munchmuseet? I 1952 ble den til Rudolf Nilsens plass, etter bydelens ranke og revolusjonære poet. Han vokste selv opp et kvartal unna, i Heimdalsgata, som stryker forbi og avgrenser Rudolf Nilsens plass mot øst.

Og ingen gategutt er født i går.
Han finner tidlig både skyteskår
og krutt.

Den gang som nå er Tøyen trangbodd, men til tross for at Tøyen og Grønland har noen levekårsutfordringer er beboerne stolte av nabolaget sitt, har en sterk kultur og behov for å møtes ute i byrommene. Nettopp nettop derfor er gode og attraktive by- og parkrom både viktig for å gi folk gode møteplasser og ønsket for å løfte frem de positive kvalitetene.

Da Munch ble for stor for Tøyen og lagt til Bjørvika fikk bydelen i retur fra Oslo kommune Områdeløft Grønland og Tøyen, som skal bidra til trygge og inkluderende steder, med varige forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter.

Tøyen har 11 parker og plasser som alle skulle oppgraderes – i sammenheng. Oppdraget ble gitt til en prosjektgruppe med landskapsarkitektene SOLA, arkitektene Rodeo og lysdesignerne Zenith.

Prosessen for Rudolf Nilsens plass har bestått av flere faser, inklusive en avgjørende og omfattende brukermedvirkning. Samtaler med folk på stedet, feltkontor, spørreundersøkelse, workshops, fokusgrupper og møter med jenter, kvinner, foreldre, idrettslag, lærere og borettslag.

«Gi meg de kolde og kloke, som kjenner min virkelighet».

Kunnskapsgrunnlaget som ble opparbeidet i medvirkningen og videre bearbeidet i prosjektgruppa ga et svært godt grunnlag for å kunne foreslå ny utforming og innhold for plassen og for å kunne gjøre den relevant for dagens og fremtidens brukere. Diskusjonene med en referansegruppe med representanter fra ulike kommunale organisasjoner, frivilligheten og beboere ga god hjelp til å forstå utfordringene fra innsiden.

Vår opplevelse er at veldig mange stiller seg kritisk til andre grupper vedrørende parkbruk – spesielt tydelig er dette i forholdet mellom barnefamilier og rusmisbrukere, men kulturforskjeller og aldersforskjeller kan også nevnes.

Medvirkningen viser at det er mange ulike oppfatninger om hvordan parken brukes i dag, behov, hva som er utfordringene og hvordan disse kan løses. Enkelte brukerkonflikter kunne løses gjennom å etablere fleksible løsninger som tillater ulike grupper å bruke plassen samtidig og til ulike tider på dagen.

Et viktig grep i utviklingen av prosjektet, er å tydeliggjøre interessekonflikter, reelle eller ikke, og løfte fram det som er felles og identifisere måter å samarbeide om offentlige rom på. Spille på viktige aktører og eksisterende kvaliteter, lytte etter løsninger hos beboerne, knytte strategier og samarbeide.

SOLA har stått bak de innledende fasene og designet en grønn park for mangfold med liv året rundt. Bar bakke landskapsarkitekter har vært ansvarlige for gjennomføringen.

Stikkord for utforming kan oppsummeres i to ganger bærekraft – sosial og grønn.

Helhetsplanen omorganiserer plassen for å øke graden av trygghet og trivsel på plassen, gjennom å åpne opp og knytte hele parken sammen med gjennomgående gangakser og tilrettelegging for opphold, aktiviteter, lek og rekreasjon i hele parken. Fotballbanen beholdes samtidig som det tilføyes et flerfunksjonelt aktivitetsområde og lekeplassen oppgraderes. Tilbudet og kapasiteten styrkes og plassen aktiviseres, samtidig som man har fokus på å beholde og styrke de grønne kvalitetene.

Interaksjonen med nærmiljøet har fått mange uttrykk. Den sosiale bærekraften ligger i at hele samfunnet rundt er med å bære, og skapes hver dag gjennom at mennesker møtes. Møblering og sosiale soner fungerer som en forlengelse og utvidelse av hjemmet, som gjør at familier heller spiser middagen her enn i en trang stue. Foreldre som henger med barna.

«se på ungene som husker, kaster sand. Har du ikke visst det før, så vet du nå at det er sommer!».

Barna på Vahl skole svermer hit i friminuttene. Fra å være innestengt i en skolegård på 350 kvm ble det lagt vekt på de nesten 300 elevene skulle få en aktiv og spennende forlengelse av skolegården ut i parken som de tidligere var redde for å bruke. Hele den 8,5 mål store plassen er nå et sted å bruke den viltre energien sin på. Lek og idrett er organisert gjennom en sentral akse, der idretten har fått sitt, med område for multiballspill og en fotballbane på 24 x 42 meter, som islegges vinters tid.

Bordtennis og spennende lekeapparater utvider tilbudet på plassen og gjør den til en destinasjon i nærområdet for lek og uformell aktivitet som ivaretar barn og unges innebygde behov for å utvikle motorikk og styrke. Dette var tidligere en mangel i området og førte til stort press på opparbeidede arealer og skapte konflikt mellom brukerne og naboer.

Bare slentre om i byen, på de muntre lekeplasser
er en glede du kan gjemme på i dagene som kommer.

Plassens største opplevelseskvalitet var trærne som ble plantet da den først ble anlagt for snart 100 år siden og ble førende for organisering og utforming av plassen.

Et knippe av byens største popler fra parkens opprinnelige opparbeidelse er midtpunktet i parken. Enorme trekroner gir sval skygge på gode sommerdager og følelsen av trygg, åpen skog. I tillegg er det nyplantet rundt 20 klassiske norske skogstrær som lønn, rogn, selje og eik. De avgrenser og markerer overgangen fra den nær kvadratiske plassen mot gatene i nord, sør og vest.

Kun ett av de opprinnelige trærne på plassen er felt. Som et ledd i å stimulere det biologiske mangfoldet er stammen tatt vare på, og gitt som hotell i særklasse til insekter, nennsomt plassert mellom to benker.

Den opprinnelige sirkelrunde «promenade» er gjenskapt, for å organisere bevegelse inn i og gjennom parken og definerer tre av parkens fire portaler. En diagonal grussti strekker seg fra sørvestre hjørne mot nordøst og forbinder plassens nye aktivitetsområder. Den leder deg tild en sentrale plassen med en statue av Rudolf Nilsen og videre til aksen mot skolen.

For å ivareta plassens identitet og funksjon som en bypark ble det lag til rette for romslige plenområder, som skapt for en picknikkduk, eller for at byboerne i asfaltjungelen kan få kjenne på fryden ved å gå med gress under bare fotsåler. Ulike sittegrupper og benker er plassert strategisk langs gangveiene.

Overvann håndteres og fordrøyes lokalt. Gangveiene er holdt i drenerende grus, og i de laveste områdene i sør er det anlagt to regnbed. «Det lå en pjokk og lukte» der i fjor sommer engang kanskje, selv om det er kommunen som har ansvaret for å stelle de 4000 staudene der, til de om høsten «som sene blomster visner inn i is».

Gjenbruk har vært et grep der det er mulig. Et amfi er boltet sammen av gamle jernbanesviller i jarrah, og granittblokkene til dekker ulike steder er hentet på BYMs overskuddslager fra tidligere renoveringer i byen.

Og varm av lykke går jeg og kjenner
i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot.
For her er allting skapt av menneskehender -
fra lyset ned til stenen ved min fot.