Sandakerveien og Lillo Torg

parker og byrombolig og hagerehabilitering

28. apr.

Foto: Tove Lauluten — Alle foto: Tove Lauluten

Et av Oslos eldste gårdsbruk har blitt en boligpark. Foreløpig siste kapittel i historien om Lillo gård og adressen Sandakerveien 100 er den komplekse transformasjonen fra etterkrigstidens sammensurium av åpne jorder, krattskog, industri og boliger, til moderne, urban boligbygging.

Utgangspunktet i 2014 var det lukkede lille tunet og hagen på Lillo gård. Innestengt, bak et nettinggjerde med piggtråd på toppen for å holde fremmede ute, lå de eldre gårdshusene, tunet og hagen. Prosjektet økte i størrelse da tilliggende næringseiendommer og kontorbygg – satt opp på arealer som tidligere hadde hørt gårdsbruket til – også ble kjøpt opp og lagt til. Rundt «tunet» lå det næringsbygg, mindre industri, og store P-plasser. Gårdsbygningene og tunet/hagen var ikke fredet, men underveis så Byantikvaren gull i tunet, hageanlegget og den opprinnelige bygningsmassen. Og «tuntorget» fikk opphøyet status og særlige føringer i reguleringsbestemmelsene. Resultatet har blitt en hybrid, et tuntorg i grus med en større sentral plen i hjertet av utbyggingen. Det grønne innslaget kom etter krav fra bydelen som hadde politisk instruks om å sikre bydelen grønne arealer. Sentralt på plenen står en nyplantet hestekastanje. Om et par tiår vil den være det flotte midtpunktet, og ytterlige forsterke den klassiske tunfølelsen. Den nye bebyggelsen skulle ikke ødelegge skalaene på de gjenværende gårdsbyggene. Utbyggingen nærmest tunet fikk derfor preg av «låve» fra arkitektens hånd.

Ett av de større grepene i boligdelen er svære takterrasser, drevet av krav til uteområder som det ikke er plass til på bakkeplan – samt krav om overvannshåndtering. Alt vann skal fordrøyes på terreng, og derfor har takterrassene også større flater tilplantet med sukkulenten ‘Sedum’. Terrassene har plassbygde sittemøbler, pergola, blomsterkasser og gulv i trykkimpregnert furu, samt i gangsoner i og rundt sedum-sonene.

Solrikt og med utsikt både mot byen, fjorden og åsene rundt, har takterrassene blitt et sentrum i koronauniverset for mange av beboere det siste året. Et befriende, fungerende pustehull i en nedstengt verden. Der takterrassene er et dominerende grep i Haugen (den øvre boligdelen), er det et førtitalls kirsebærtrær i rosa og hvitt som dominerer det nedre boligfeltet, Lunden. Kanskje får Nydalen sin egen kirsebærfestival om noen år, når trærne har fått etablert seg og blomstringen blir mer markant? Trærne mot øst står i sterkt rosa, før de fades ut og blir hvitblomstrende helt mot vest.