Oslo K

8. feb.

Det året det var så bratt

Naturen byr også i Oslo på ulendt terreng som gjør det vanskelig for oss tobente å benytte det. Likevel kan det gi gode levevilkår for andre arter og et fredfullt sted å slå seg til ro – om du er en rotfast engnellik eller flyvende fink. Det året det var så bratt valgte vi å plastre med naturstein.

I bunnen av Ekebergåsen finner vi Oslo K, OBOS sitt nye 30.000 kvm kontorbygg, som ligger sprengt inn i den nordvendte dalsiden i Kværnerbyen. Høydeforskjellen på over 20m fra Konows gate ned til dalen gir utfordrende forhold som må løses med tunga rett i munn –det egner seg i utgangspunktet verken for skjøtsel eller opphold.

Langs bygget er det anlagt en natursteinsplastring der terrenget er brattere enn 1:3. Plastringen hadde flere funksjoner; den skulle skjule en bygningsspunt, lage en overgang mellom løsmasser og fjell, og drenere effektivt for overvann. Ved større regnskyll ledes overvannet i plastrede grøfter til fordrøyningsareal ved forplassen til bygget.

Steinblokkene i plastringen ligger med 10-30 cm fuger, fylt med stedlig jord og tilsådd som kalktørreng med innhøstet frømateriale fra stedegne enghabitater. Dette vil på sikt reetablere bunnvegetasjonen i lia. I tillegg imiterer de skrinne og dype fugene øylandskapet i Oslofjorden, og kan sikre den særegne naturtypen sørvendt berg- og rasmark. Med høvelig avstand har vi plassert furutrær slik de vokser naturlig på steder med mye synlig fjell.

Det har vært gøy å reetablere og putte natur inn i byen på denne måten. Kalktørreng er sjeldent og verdifullt, og et levested for truede arter. De grove blokkene med skifrig stein fra Karmøy står som en parafrase inntil synlig fjell i dagen, og furuene speiler både det urbane og parkvegeterte landskapet i liene til Ekebergåsen.

Tekst også publisert i NLAs årbok 2022