Bekkelagsbadet

Det er ikke hver dag deler av Oslos havneområder gjøres om til friluftsområder til glede for fellesskapet. Utgangspunktet for formgivningen av Bekkelagsbadet har vært å reetablere tilgjengeligheten til fjorden og forsterke den eksisterende grønnstrukturen. Den aktive medvirkningsprosessen i forkant har bidratt til et mangfold av tilbud i parken, som raskt har blitt et yndet reisemål for nære og fjerne bade- og aktivitetsgjester i alle aldre. Gjenbruk tas også på alvor i materialbruken, med trevirke, stein og gamle snurrepiperier fra havneindustrien integrert i anlegget.

Foto: Tove Lauluten

Bekkelagsbadet er en godtepose av grønt, lek, bading, skog og knauser - bare en kort sykkeltur fra Oslo sentrum. Anlegget på 20 daa i Bydel Nordstrand har drenert verkebyllen mellom innbyggerne i nærområdet og bråket fra en uendelig strøm av skip som losser og laster.

Oslo kommune grep en historisk sjanse da de meislet ut prosjekt Fjordbyen tidlig på 2000-tallet. Bort med havnevirksomhet – til fordel for fremtidsrettet byutvikling med bolig, rekreasjon og næring som åpnet byen mot fjorden.

Fjordbyen strekker seg fra Frognerkilen til Sjursøya, og havneanlegget i Ormsundet er dermed utenfor. Men budskapet om å ta tilbake strandsonen lever sterkt gjennom Bekkelagbadet. Likevel, dette uekte barnet av Fjordbyen ble primært unnfanget for å skape en visuell buffer og skjerme støyen fra havna.

Etter en omfattende, lokal medvirkningsprosess, ble innholdet gressamfier, ballslette, parcour og BMX-bane. Trekkplasteret er det lite pretensiøse badeanlegget, som frister til å dingle med beina eller ta et svalende stup i fjorden.

Anlegget er enkelt, grønt og oversiktlig. Kratt og svartlistetjafs er fjernet, trevegetasjonen og rødlistearter er bevart. Nye aktiviteter er lagt til på naturlige flater. Kortreiste masser fra Follobanen er utnyttet til å skape sammenheng mellom eksisterende terreng og nytt parkareal.

Den rustne og brutale spuntveggen mykes opp av gamle jernbanesviller i jarrah – gode å lene ryggen mot. Forstøtningsmurer danner lange, horisontale sitteflater. Den helhetlige opparbeidelsen er i stor grad basert på gjenbruk av materialer fra stedet, supplert med møblering av jarrah og stål i det mer intrikate parcouranlegget.

Plantet eik og bevarte furutrær skaper sammenheng med den grønne horisonten fra øyene foran og åsen bak.

En park ikke bare for de som skal boltre seg, men også for de som helt enkelt bare vil være der eller gå en tur og fornemme sjølufta.

Alle foto: Tove Lauluten

Priser