Vårherre skapte som vi vet jorda og lufta og vannet, men ble ikke helt ferdig på Kadettangen i Bærum. 50 000 kortreiste lastebillass med overskuddsmasser har her blitt 16 ekstra daa fjordpark. Skapt for menneskelig utfoldelse er den nå totalt 35 daa store parken det blågrønne bindeleddet mellom urbane Sandvika og naturreservatet Kalvøya.

Når sola står opp over Kalvøya og feier lyset inn fra øst, er de første menneskene allerede i gang i fjordparken med disse tingene vi gjør for å holde livet i gang – morrabad, en rotur, lufte bikkja, løpe, tenke. Og når sola slukker lyset under åsene bak Sandvika i vest, er det fremdeles mennesker her. Krøller tærne i gresset, trekker pusten, stuper, leker og promenerer.

Sommeren 2019 sto den romslige landskapsparken ferdig, med varierte soner for opphold og et landemerke av et stupetårn i klassiske ti meters høyde. Byaksen er beplantet med eik og har sin inspirasjon fra den gamle eikealleen på Wøyen gård lengre vest i Bærum.

De duvende terrengformasjonene gjenspeiler fjordlandskapet, høyreiste trær skal på sikt danne rom og sval skygge på varme sommerdager. Rause, gressdekte flater gir plass for opphold og soling. Oversiktlighet, frodighet og stedegne arter kjennetegner parkens vegetasjonsvalg – parken blir en buffer mellom byen og det sårbare vegetasjonsmiljøet på Kalvøya.

Materialiteten i parken er valgt ut fra et ønske om kvalitet og robusthet, samt enkelhet i drift. Byaksen som et stramt, urbant element mykes opp materielt med en varm og bestandig grus som er god både å gå og sykle på. Bryggene har innbydende, robuste tredekker som er sikre å bevege seg på i all slags vær. En rik og variert park, med rom for aktivitet, rekreasjon og kontemplasjon. Tilgjengelig for alle, verdifull for alle.

Alle foto: Tove Lauluten

Omtaler

“Der byen møter bukta”
Kritikk i Arkitektur N 04-2020